Fredag.

Det er noe spesielt med fredager, selv for oss som ikke er på jobb.
Helga er jo tid for hygge med familie og venner, og denne helgen skal vi hilse på flere gode venner.

I dag kommer Malin med hele familien, og det skal bli super-koselig,
i morgen kommer "tante" og "onkel" fra Kristiansand med jentene,kjempe-stas,
og sannsynligvis blir det en tur til mommo for Klara Thomine på overnatting fra lørdag til søndag, hvis formen er der..
Da blir det besøk på kvelden, og ganske sikker et glass vin eller to.
Det skal bli deilig.


Klara Thomine er mer trøtt og sliten om dagen.
Sover flere ganger, men er rundt å leker og styrer innimellom, og nyter det å være hjemme. Hun har fått veldig stiv og vond nakke, og må ha smertestillende, men vi håper det vil bli bedre snart. Det er sårt for alle når hun har det vondt, for hun klager så sjeldent.

Ellers er det godt for både liten og stor , å være hjemme igjen.
Jeg ,(Siri), nyter å kunne stulle og stelle litt, selvom jeg fortsatt ikke har kommet helt i orden etter USA-turen.
Prøver å ikke stresse for mye med det, og la rot være rot. Har blitt flinkere til å ikke bry meg så mye om ting står litt "på hue".

Nå er alle barna oppe, og frokosten venter. Jeg er verdens heldigste, som har 4 fantastiske barn, og en mann som står opp om natta med Klara Thomine.

Ha en fantastisk helg.

Blessings

WHAT HAPPENS IN HEAVEN WHEN WE PRAY?


I dreamt that I went to Heaven and an angel was showing me around. We walked side-by-side inside a large workroom filled with angels. My angel guide stopped in front of the first section and said, ' This is the Receiving Section. Here, all petitions to God said in prayer are received..

I looked around in this area, and it was terribly busy with so many angels sorting out petitions written on voluminous paper sheets and scraps from people all over the world.

Then we moved on down a long corridor until we reached the second section.

The angel then said to me, "This is the Packaging and Delivery Section. Here, the graces and blessings the people asked for are processed and delivered to the living persons who asked for them." I noticed again how busy it was there. There were many angels working hard at that station, since so many blessings had been requested and were being packaged for delivery to Earth.

Finally at the farthest end of the long corridor we stopped at the door of a very small station. To my great surprise, only one angel was seated there, idly doing nothing. "This is the Acknowledgment Section, my angel friend quietly admitted to me. He seemed embarrassed." How is it that there is no work going on here? ' I asked.

"So sad," the angel sighed. "After people receive the blessings that they asked for, very few send back acknowledgments"

"How does one acknowledge God's blessings? " I asked..

"Simple," the angel answered. Just say, "Thank you, Lord. "

"What blessings should they acknowledge?" I asked.

"If you have food in the refrigerator, clothes on your back, a roof overhead and a place to sleep you are richer than 75% of this world. If you have money in the bank, in your wallet, and spare change in a dish, you are among the top 8% of the world ' s wealthy. "

"And if you get this on your own computer, you are part of the 1% in the world who has that opportunity."

"If you woke up this morning with more health than illness .. You are more blessed than the many who will not even survive this day. "

"If you have never experienced the fear in battle, the loneliness of imprisonment, the agony of torture, or the pangs of starvation ... You are ahead of 700 million people in the world."

"If you can attend a church without the fear of harassment, arrest, torture or death you are envied by, and more blessed than, three billion people in the world."

"If your parents are still alive and still married ...you are very rare."

"If you can hold your head up and smile, you are not the norm, you're unique to all those in doubt and despair......."

Ok, what now? How can I start?

If you can read this message, you just received a double blessing in that someone was thinking of you as very special and you are more blessed than over two billion people in the world who cannot read at all.

Have a good day, count your blessings, and if you care to, pass this along to remind everyone else how blessed we all are

ATTN: Acknowledge Dept.
"Thank you Lord, for giving me the ability to share this message and for giving me so many wonderful people with whom to share it. "

Livet her hjemme

Nå har livet startet her hjemme på solsiden. Litt ør av jetlag, men ellers bra. Vi har hatt noen runder rundt og hilst på gamle kjente, men har mange igjen. Nå sterter en ny epoke med kontroller på Rikshospitalet. Vi håper og tror på at det går rette veien for Klara Thomine nå. Vi har fått dato for første MR, det blir 8. mars. Det blir spennende.

Ta gjerne kontakt med oss hvis noen ønsker informasjon, tips og råd, for utenlandsbehandling. Vi har et lite nettverk som kan benyttes i Houston hvertfall..
Stå på..

Mail adresser:

frank.m.hansen@kebas.no
sirimari@kebas.no

HJEM KJÆRE HJEM

I dag drar vi tilbake til Norge, og sommerfuglene er KJEMPE_STORE!
Det kribler skikkelig,og det har vært vanskelig å sove i natt!
I skrivende stund er Marius på sykehuset og ordner med journal og bilder, Klara sover (kl. er 9.35 lokal tid), og jeg skriver litt mens kaoset rundt meg er nogenlunde organisert.
Kommer til å savne alle vennene våre her, men gleder oss til å treffe de "gamle gode".
Nå venter vi på Alfred og Fredrik som skal følge oss til flyplassen.

Houston-takk for nå,
Norway- here we come!

GOOD NEWS!

I dag har vi fått svar på MR bildene, og det er GODE nyheter.
Legene ville være fornøyde hvis det viste seg at svulsten ikke hadde vokst,
og nå viser det seg faktisk at den har KRYMPET bitte-bittelitt:)
Vi fikk se bildene, og svulsten har en svart kjærne, som legen forklarte med at de trodde kreftcellene der er døde.
Det er sånn de kreftcellene bør være ; nemlig døde.

Klara fikk dra i snora på det store sykehuset, og lekt en siste gang på lekerommet
hos "den amerikanske Berit".Igjen var det bitter-søtt å si hadet, men tross alt en veldig god følelse å kunne dra hjem med gode nyheter.


Diplom har hun fått både fra protonsenteret og main building,
og selvfølgelig er det for fremragende innsats under oppholdet;)
Klara ser veldig godt ut, og vi ser og hører at hun er til glede, støtte og trøst for andre som skal begynne, eller akkurat har begynt sin behandling.
For oss ser hun ut som selve glansbildet av en 3-åring<3.


En av jentene som er blitt govenn med Klara. Ikke bare lærer hun engelsk, men jammen kommer det noen spanske gloser ogsa:)


Vi gleder oss til å hilse på når vi kommer hjem, og sannsynligvis må vi opp til TSS på fredag for å skylle og ta blodprøver

Vi har feiret i kveld med et glass vin hos naboene i 1. etg., og legen til Klara har bedt oss hjem til seg mandag, for å skåle i akkevitt! ( usj)
Det er en god dag i dag!

Klem

MR

I dag har frøkna tatt MR bilder.
Vi er veeeldig spente, men har virkelig trua på at vi får gode nyheter nå.
Selvfølgelig er det en liiiiten , ekkel følelse der når man venter, men har mest god-følelse.
Vanskelig å forklare, men jeg vet jo at en del av dere som leser bloggen faktisk kan sette dere inn i hvordan vi har det nå.
Vi håper på svar i morgen, men det kan jo selvfølgelig ikke garanteres at legene har fått lest bildene, og hvis ikke , må vi faktisk vente helt til tirsdag.
Får håpe vi slipper det.....

Dro tilbake til leiligheten etter MR, pappa og Klara tok en liten lur, før vi hentet Kirsten og Arne. De spanderte middag på "cheescake-factory" , og det var DEILIG!
Fikk handla litt også, mens vi jentene kunne gått i timesvis, var gutta ganske fort ferdig. Sånn er det jo ofte, men håper og tror alle var fornøyde!

Nå har den vesle frøkna lagt seg, og det er nok ikke lenge før mamma`n følger etter. Det blir ikke mest søvn om nettene, men det vil nok hjelpe seg når vi får gode nyheter i morgen:)

Hjemlengselen er helt FRYKTELIG nå, og jeg vil HJEM!
Savner dere alle, men spesielt de 3 gulla<3.

She did it!

HURRA!



Siste protonbehandling er unnagjort, og det er med blandede følelser vi har sagt hade til mange av våre gode venner i dag!
Klara klarte seg kjempebra, og slo på gongen som den vinneren hun er!
Akkurat nå sover både mann og barn, men siden det er ca 20 grader ute, tenker jeg kanskje det blir en tur i ZOO etterpå, hvis formen hennes tillater det.




Tusen takk for alle kommentarer, det varmer<3

1 stråling igjen!

Det er med blandede følelser vi tenker på at det kun er EN stråling igjen..
Det skal bli utrolig deilig å komme hjem, til alt nært og kjært,
samtidig er det ganske skummelt å ikke skulle til behandling....


Jeg ,(Siri),tenker på alt jeg vil gjøre når jeg kommer hjem. Bare det å støvsuge med en "orntli`" støvsuger, vaske klær i noe som ikke ser ut som en sementblander, og stulle og stelle med sine egne ting.
Vi har jo tross alt ikke fått "bodd inn" huset vårt ennå, så det er mye som skal på plass enda.


Gleder meg til å ta del i hverdagen til de tre største barna, som er helt fantastiske!
Vi er utrolig takknemlige for Frank Oliver, Anders Jørgen , Aurora og Klara Thomine.
Vår lille trollbolle er så heldig, som har to brødre og en søster, som gjør dagene hennes lyse og gode.
De fortjener medalje for å være den de er<3


Klara har kastet mye opp i ettermiddag, og det er bestandig en ekkel følelse,
men det gav seg heldigvis etterhvert.
Ny MR blir etter at behandligen er over, sånn i slutten av uka, og det blir nok
veldig nervepirrende. Jeg kjenner det godt i magen nå.

Håret har hun stort sett fått beholde, men noen flekker er bare, der strålene går inn. Hun gleder seg veldig over håret sitt , og prøver seg på hestehale og musefletter:)

Takket være at barna kom over, og mange hyggelige, uvurdelige mennesker, har oppholdet her gått ganske greit.
Tusen takk for all støtte , spesielt til nordmenn som vi har truffet her.
Sjømannskirken har betydd mye for oss mens vi har vært her.Prestefamiliene har virkelig tatt oss inn i varmen.



Vi har fått venner for livet, og invitasjoner til å komme på besøk både hit og dit.
Til sommeren får vi forhåpentlig truffet familien Hansen,familien Fallegård,og familien Odegard igjen.

Det er rart at vi om en uke(nesten) er på vei hjem.

Fortsatt 2 igjen...

Vi fikk telefon fra protonsenteret i går morges, om at alle maskinene var nede.
Da var det bare å vente, og håpe at det ikke ville ta altfor lang tid.
Klara Thomine hadde vært oppe siden 4.30, så hun hadde allerede mast om drikke noen ganger. (hun må jo faste før behandling)
Da klokka var 11 dro vi opp for å leke på protonsenteret mens vi ventet.
Hun liker seg veldig godt der, heldigvis..

I 12 tida fikk vi beskjed om at det sannsynligvis ville ta lang tid, og at vi burde avbryte fastingen. Lettere sagt enn gjort, for vår bestemte frøken ville ikke dra uten å ha fått behandling!
Det er visst bare Klara og Nora som løper inn til behandling. De er like fornøyde hver dag, og takk for det!

Vi skulle ha MR på tirsdag, men det blir utsatt, siden behandlingen nå blir utsatt èn dag..
Uansett, er vi snart ferdige, og klare for å vende nesa HJEM.

Det skal bli veldig godt, for det er stille og rolig nå når barna og mammene er hjemme. Gutta blei skikkelig dårlige , og ligger mest under dyna der hjemme. Skulle ønske jeg kunne stulle og stelle for de nå, men det er ikke lenge til..

Aurora har tatt en tur til "Tante" Therese, og koser seg max med jentene der. I dag tror jeg de skulle ut på skøyter, og det er jo morsomt:)
Tror det var deilig for Aurora å treffe skole-vennene igjen, og Mariken hadde tatt seg en tur så de fikk lekt og rocka litt!
Klara gleder seg også til å treffe de store jentene.


I dag skal vi en tur til sjømannskirken for å spise grøt, og det andre norske paret som er her blir med. Det blir koselig.
Vi er blitt forkjøla, men det varierer så her fra varmt til kaldt , at det er igrunn ikke så rart.

Håper dere alle har en flott helg, og en spesiell hilsen til sykepleierne på TSS som jeg vet følger med , og leser bloggen . Takk for at dere bryr dere og sender oss hilsner. Vi gleder oss til å komme på besøk!

(dette er et gammelt bilde)

Klemmer herifra.

2 Igjen

Nå er det kun 2 behandlinger igjen på protonsenteret. Det er en ny milepel som nås. Det står en gong-gong i gangen som alle som er ferdig med sin behandling skal slå på, for å skape balanse, fred i sinn og gode energier. Det er tradisjon for dem som "graduates" å stelle til en liten fest, med litt kake og greier. Det er like rørende hver gang noen er ferdig, ung som gammel. Det er veldig spesiell stemning på venterommet, det er som man går inn i et rom fyllt av gamle kjente, slapper av med en kopp kaffe å skravler i vei som man skulle kjent hverandre i mange år. Vi har ikke bare fått nye venner, for det har blitt mer som familie. Det i allefall veldig hyggelig. Mange av disse erfaringene vi har gjort her, vil vi prøve å videreføre hjemme i norge.







Før ungene og bestemothers dro hjem, var vi i 60ende etasje i Houstons høyeste bygning. Det var høyt. Heisen gikk veldig fort til heis å være, og brukte 52 sekunder opp. Fikk dotter i ørene. Etterpå gikk vi på Hard Rock Cafe. Det var stas. Bassgitaren til Sting, Gitaren til Paul Stanley fra KISS, og mange andre rariteter hang på display der inne. Ungene fikk T-skjorte og hamburger så da var de klare for retur.

See you later alligator..

Her en dag ringte legen til Klara Thomine, og lurte på om vi ville være med han og guttene hans på tur i Brazos Bend State Park. Der er det ville alligatorer. Det har faktisk hendt at de har tatt en og annen hund, som intetanende har slurpet i seg litt vann langs bredden. Et og annet småbarn har også vært på menyen, så det var bare gutta som dro. Det var en utrolig flott park med flotte turstier. Et yrende dyreliv med masse fugler, armadillo, giftslanger, edderkopper og mye annet snadder.






Hele familien ble dessuten invitert på middag senere på kvelden, og det var veldig koselig.