lørdag 6. februar 2010

En liten hilsen..



Vi har vert så heldige å ha mimmi i denne lange perioden som Klara Thomine har vert syk. Hun har stilt opp annen-hver uke når vi måtte på riksen for cellegift, innimellom når vi måtte inn for infeksjoner på TSS, og ikke minst når vi nå har vert i USA så lenge.
Hun har flyttet inn til oss for at barna skulle få ha sitt vante rundt seg, stelt med hus og hjem, laget mat, og alt som hører til.


Barna og vi er veldig heldige som har hatt henne, men vi har kanskje ikke vert flinke nok til å si det.

TUSEN TAKK, mimmi, for at du har stilt opp, dette hadde vi ikke klart uten deg!

3 kommentarer:

  1. Det har alt å si at en har god hjelp i den tøffe perioden som man er igjennom med denne sykdommen. Vi er også veldig heldig som har besteforeldre som stiller opp til alle døgnets tider. Vi har fått et foreløpig svar på biopsien. Åhhh vi er så glade for at det antageligvis ikke er spredning til lungene. De er ikke helt ferdig med analysen, men Heidi Glosi kom innom i går kveld, da hadde patalogene ringt med den beskjeden om at de ikke kunne finne noe på de prøvene som var tatt ut. Ikke kreft celler og ikke noe tegn til at det er svulst vev.
    Håper alt er bra med dere. Vi prates.
    Anne Berit

    SvarSlett
  2. Fantastisk!

    Satser på at de foreløpige resultatene holder seg.
    Det var godt for dere, nå håper jeg dere får samla masse mot og styrke til veien videre.
    Snakkes en av dagene?
    Klem

    SvarSlett
  3. Jeg kan ikke forstå hvordan vi skulle kommet såpass hele gjennom prosessene uten besteforeldre heller. De gode hjelperne er virkelig uvurderlige, og jeg har mange ganger tenkt på hva vi kan gjøre for å vise vår takknemlighet. Har ikke funnet noe godt svar, for det er så stort og uvurderlig det de gjør for oss.

    Kanskje vi inviterer dem alle på en skikkelig ferie når marerittet en vakker dag er over. Så kan vi kose oss sammen alle sammen uten vonde tanker. Det ville vært noe, ikke sant?

    Klem til dere.

    SvarSlett